Lekenhet er undervurdert som verktøy for problemløsning

– Min innfallsvinkel når jeg får et nytt oppdrag? En balanse mellom ydmykhet, nysgjerrighet og min egen kompetanse og trygghet. Man har ikke sett alt. Man må være ydmyk. Kultur, folk og beslutningsprosesser kjenner man ikke, sier han.

Å være seg selv kan fort høres ut som en klisjé, men for Kjetil Sandsengen er det ikke det. Klarer man å ufarliggjøre hverdagens utfordringer litt så kan mye være gjort.

– I min forrige jobb fikk vi besøk av statsministeren. Jeg ble ikke spesielt nervøs av det. Hun virket kjempehyggelig. Hun er bare et vanlig menneske som jobber som statsminister. Selvfølgelig har jeg respekt, for hun er sikkert flink, men vi er bare folk som prøver å gjøre så godt vi kan. Vi ville vise frem det sanne. Ikke late som, sier Kjetil.

Sosial kompetanse

Kjetil er filosof, men erfarte at mange lurer på hva det vil si. Så han tok en master i ledelse også fordi det er «blått og forståelig». En atypisk konsulent på papiret, men i praksis en som bryr seg om kunden – og som ofte tenker litt annerledes. ­

– Sosial kompetanse, smartness, typen man er – det har noe å si. Det å kunne si til en kommunalsjef, helt naturlig, at «dette tror jeg ikke er hensiktsmessig utfra det jeg har sett», har verdi, sier Kjetil.

Han virker som en fyr som er vrien å vippe av pinnen. Uttrykket «stoisk ro» er nærliggende å bruke, men det blir feil i denne sammenheng – for selv om Kjetil selvfølgelig kan ta valg basert på fornuft fremstår han også som en mann som ikke er redd for å la følelser være en del av helheten. Han tror filosofien har gjort noe med ham på den fronten.

– Jeg er den typen som ikke vet hva jeg skal bli når jeg blir stor – det kommer jeg alltid til å være, jeg bare stresser mindre med det enn før, sier Kjetil.

Hans innstilling er at om man er trygg så tør man spørre om ting. Ingen vil ha en verdensmester som kan alt, for ingen kan alt, men man kan noe – det er derfor man har fått jobben.

Praktisk problemløsning

I filosofien er etikk et sentralt begrep, men for Kjetil er det praktisk nytteverdi i det også.

– Det har gått litt inflasjon i ordet etikk. Etisk er ikke det samme som moralistisk. Etikk handler om å prøve å finne praktiske svar på vanskelige spørsmål. Praktisk problemløsning, sier han, og skisserer et eksempel:

– Det kan være problematisk, etisk sett, å påpeke råtten bedriftskultur i et firma man er innleid for å løse en utfordring. Fordi det kan påvirke de man jobber for også.

Han mener at dersom han har noe etisk fortrinn gjennom utdannelsen sin så er det at etikken ligger lenger «fremme i panna» på grunn av økt bevissthet.

­­– Det gir en trygghet i at man er skrudd på, for ens egen del.

Mye frihet

Kjetil kom til Styrmand fra en lederjobb i Kirkens bymisjon. Han sier nysgjerrigheten på å få kikke inn andre steder er den største grunnen til at han valgte Styrmand.

– I mitt første møte med Styrmand sa de «Vi ansetter folka. Hvem er du?». Det er et fint spørsmål, og et godt innsalg til en som meg. God forretningsskikk, etisk plakat og ok nettsider har de fleste. Men da jeg møtte menneskene ble jeg interessert. Det er stor grad av frihet og autonomi. Det er selvgående folk, men samtidig et fellesskap, sier Kjetil.

Ikke klam omsorg

Han begynte i selskapet i februar 2019, og verdisettet er noe han har sans for. 

– De er flinke til å rigge rundt familie. Alle er invitert til flere turer i året, men det er ikke klam omsorg. Det er mer raust. Bli med hvis du vil. Du kan loke rundt med familien hvis du vil. Det er ikke sånn at alle må stå klare klokka ni for fellestur, sier Kjetil.

Dette med å få lov til å bidra flere steder er noe han synes er spennende.

­–  Det er ikke karrierestige eller lønnsbonanza det handler om for meg. Å bli eksponert for ulike ting, variasjon og utfordringer – det trigger meg. Hvor god er du egentlig? Klarer du å levere uansett hvor du er?

Turné i gammel van

Kjetil levde av musikken i sju år. Han bodde i England, og signerte med et plateselskap med egne låter. Men det var ikke fasjonabelt der de kjørte mellom spillejobber i en gammel van.

– Det var supermorsomt å få oppleve så mye gøy. Og ganske røff eksponering til tider. Do or die – du skal underholde meg nå. Det var god trening for det litt ubehagelige forretningsmøtet der ingen er helt fornøyd, sier han med et smil. 

Erfaringen former oss som mennesker, men gjør selve filosofien ham til en bedre konsulent?

– Ja, jeg tror det. Du må ha den integriteten du har med deg inn. Det er første bud. Du må handle i tråd med dine egne overbevisninger. Uten det så går det ikke.

– Hva slags etiske utfordringer møter du på som konsulent?

– Ville jeg tatt på meg alle oppdrag som var lønnsomme for å skape mer lønnsomhet? Nei, det tror jeg ikke. Å lede bygningsarbeiderne i Qatar hadde jeg ikke påtatt meg uansett hvor mye jeg fikk for det. Her i Styrmand er konsulenten med på å bestemme hva man vil jobbe med. Det blir sagt helt eksplisitt, og den dialogen setter jeg pris på, sier han.

Ta vare på folk

Kjetil liker mennesker, og han er opptatt av hvem folk er. Denne nysgjerrigheten tar han aktivt med seg inn i konsulentrollen.

– Ta eksempelet omstilling og omorganisering. Det første jeg gjør er å spørre ledelsen hvordan de som skal utsettes for endring er rigget for endring. Å ta vare på folk i den prosessen, er viktig. Hva gruer du deg til? Det er noe fint i det å få jobbe med folk i krevende prosesser, sier han.

Men det kan være at man må gi et råd om at noe ikke er lønnsomt. Da er det noe med måten man gjør det på, og måten man bruker det mandatet man har blitt tildelt, mener Kjetil.

Liker talentutvikling

Han har selv ledererfaring, og han liker talentutvikling. Han tror på at flinke folk vil søke seg videre om de får rette arbeidsforhold og god utvikling.

– Jeg heier på dere, og jeg håper noen av dere slutter snart, pleide jeg å si til mine ansatte. Det forutsetter en viss tro på at mennesker har noen iboende ressurser i seg som kan forløses, sier Kjetil og trekker en fotballparallell.

­– Man må velge perspektiv. Vi ønsker å være et lag eller en klubb hvor det er greit at noen forsvinner etter hvert, men vi tiltrekker oss også de beste spillerne fordi her får de sjansen til å bli gode. Den type tenkning er spennende og dynamisk – og definitivt overførbar til næringslivet, sier han.

Omtrent som i antikken

– Det er ikke radikalt annerledes nå enn det var i antikken. Litt finere blazere, og ikke kjortler, men vi drives av de samme tingene i stor grad. Trikset er å slå seg til ro med å ikke være så opptatt av hva neste fase i livet blir. Livskunsten handler om å anerkjenne og utforske det som skjer nå kontra det å fornekte. Lekenhet er undervurdert som verktøy for mye rart, sier han.

Før han legger til:

– Jeg er verdens streiteste menneske nå. Legger meg halv ti. Rekkehus og Toyota Prius 7-seter. Jeg leker med lastebiler med sønnen min. Nå er vi der. Men livet er bedre nå enn det var før allikevel, sier han – litt filosofisk.